|
|
Assistert befruktning  | |
|
Assistert
befruktning Hvem
er jeg? |
Enslige kvinner kan ikke få
slik behandling i Norge, men mange klinikker i utlandet, f.eks i England
og USA, gjør ingen forskjell på enslige, lesbiske, samboende
eller gifte kvinner. Det er fullt mulig for enslige norske kvinner, eller
lesbiske par, å reise utenlands for å få slik behandling.
En risikerer ikke å bli straffeforfulgt i Norge. Inseminasjon med donorsæd (AID; Artificial Insemination with Donor sperm) Dette er den enkleste måten med assistert befruktning. Behandlingen går ut på at en tynn kanyle føres inn i skjeden og sæd sprøytes ut enten i livmorhalsen (ICI; Intracervical Insemination), eller at sædcellene skilles fra sædvæsken og anbringes enten i livmoren (IUI; Intrauterine Insemination) eller i egglederne (ITI; Intratubal Insemination). Insemineringen gjøres én eller to ganger, ved eggløsningen midt i menssyklusen, da det er lettest å bli gravid. En kan også få hjelp til dette ved klinikker/legesentre. Da kan en velge å ta medisiner (f.eks Pergotime eller Clomovid) for å fremme eggløsningen, og eggmodningen- og løsningen blir overvåket med ultralydundersøkelse. De inseminerer gjerne en gang før eggløsningen, samt en gang etter at eggløsningssprøyten er satt. Noen sædbanker tillater at en kjøper sæden direkte fra dem dersom en ønsker å inseminere seg selv. Da inseminerer en i tråd med den såkalte "dobbeltsengmetoden". Noen bruker til og med privat donor, og fersk sæd. Klinikker anbefaler imidlertid ikke å bruke fersk sæd fra ukjente donorer på grunn av risikoen for å få virus og infeksjoner. Sæd fra sædbanker er "vasket" for å fjerne unødvendig sædvæske. Dette innebærer også at én sædutløsning ofte er delt opp i flere deler. Du kan lese mer om dette hos sædbanken Fairfax Cryobank, som blant annet skriver at de har en minimumsstandard på sæden de leverer ;-). Sædbankene tester donorene for HIV-virus og andre sykdommer/virus, og selve sæden blir også testet. Sæden som selges, er dypfryst i minst 6 måneder for ytterligere å minimalisere risikoen for infeksjoner og virus. IVF (Prøverør) og IVM Dersom en har blokkerte eggledere, eller andre forhold som gjør det vanskelig å bli gravid med inseminasjon, eller er uforklarlig barnløs, er IVF-behandling en mulighet. Metoden går ut på at eggløsningen blir satt under kontroll med medisiner, en henter ut egg og legger de i en skål sammen med sædceller fra en donor. Etter at ett eller to-tre egg er blitt befruktet, settes de tilbake. Forhåpentligvis holder de seg der i 9 måneder. En annen og relativt ny variant av slik prøverørsbefruktning er IVM. Det er nesten det samme som ved IVF, bare at en ikke gir kvinnen så mange medisiner. GIFT og ZIFT GIFT (Gamete Intra-Fallopian Transfer) og ZIFT (Zygote Intra-Fallopian Transfer) er andre varianter, men egguthentingen skjer i full narkose gjennom laparoskopi (kikkehullsundersøkelse fra nærheten av navelen). GIFT dreier seg fortsatt om å stimulere eggstokkene med medisiner og å hente ut egg. Istedenfor å befrukte egget/eggene utenfor kvinnens kropp, blir de ført tilbake direkte tilbake til egglederen sammen med de sprekeste sædcellene ("washed sperm"). Befruktningen skjer vanligvis i egglederen, og forhåpentligvis velger egget og en sædcelle å smelte sammen etter GIFT-behandlingen. ZIFT er nesten det samme som IVF, men her blir det befruktede egget, embryoet, plassert i egglederen. De må da finne veien til livmoren på egen hånd. Ikke alle klinikker tilbyr GIFT/ZIFT fordi metoden innebærer full narkose for pasienten. TUFT/HUT TUFT (Trans Uterine Fallopian Transfer) er en ny metode. Behandlingen går ut på at en fører et lite kateter inn til gjennom livmorhalsen og fram til egglederen, og fører inn sædceller og egg. Ved HUT (Hysteroscopic Uterine Transfer) blir embryoer istedenfor egg og sædceller ført inn i livmoren. Behandlingen innebærer ingen narkose og er gjort iløpet av et par minutter på legekontoret. Eggdonasjon og surrogatmor I utlandet er det også mulig med eggdonasjon. Dette temaet fikk stor oppmerksomhet i Norge høsten 1999, da VG fortalte om at egg fra fotomodeller auksjoneres bort til store pengesummer. Det viste seg at også norske jenter tjener penger på å selge egg til barnløse kvinner som ikke selv kan produsere egg. De fleste eggene er imidlertid donert av andre kvinner som gjennomgår IVF-behandling, som får redusert sine kostnader til assistert befruktning på den måten. Leger som arbeider med dette her i Norge, reagerte sterkt på kommersiell salg av eggceller. Eggdonasjon er forøvrig omstridt også i USA. I USA er det dessuten mulig å betale en surrogatmor til å bære fram barnet. Hvorvidt det er mulig for norske kvinner å få sitt eget navn på barnets fødselsattest og slik ha lovlig foreldrerett også utenfor USA, er jeg usikker på. Her er en god link om surrogatmødre. Har du kommet til dette stadiet, er det kanskje mer aktuelt med adopsjon, som enslige kvinner faktisk har mulighet til her i Norge. |
 |